Et godt sted for kameratskap
Det skulle ikke mange samtalene til. Kjell og Helge fant et dypere vennskap over kaffekoppen i Randesund Hagebys servicesenter.
Det er grålysning over hagebyen en tirsdag morgen i januar. Inne i servicesenteret har en gjeng karer allerede samlet seg rundt kaffebordet ved resepsjonen og kjøkkenøya. Helge Osmundsen trekker ut en stol og ønsker oss velkommen. Én av de beste plassene ved vinduet står likevel tom. Den er tydeligvis ikke ledig.
På vei inn møter vi Jon Holmen, pensjonert lege og primus motor for snekkervirksomheten. Han er på vei til hobbyverkstedet for å beise noen stoler beboerne har laget. Det er mye som foregår her, også på en helt vanlig formiddag.
Et godt sted for kameratskap
Det skulle ikke mange samtalene til. Kjell og Helge fant et dypere vennskap over kaffekoppen i Randesund Hagebys servicesenter.
Det er grålysning over hagebyen en tirsdag morgen i januar. Inne i servicesenteret har en gjeng karer allerede samlet seg rundt kaffebordet ved resepsjonen og kjøkkenøya. Helge Osmundsen trekker ut en stol og ønsker oss velkommen. Én av de beste plassene ved vinduet står likevel tom. Den er tydeligvis ikke ledig.
På vei inn møter vi Jon Holmen, pensjonert lege og primus motor for snekkervirksomheten. Han er på vei til hobbyverkstedet for å beise noen stoler beboerne har laget. Det er mye som foregår her, også på en helt vanlig formiddag.
Et godt sted for kameratskap
Det skulle ikke mange samtalene til. Kjell og Helge fant et dypere vennskap over kaffekoppen i Randesund Hagebys servicesenter.
Det er grålysning over hagebyen en tirsdag morgen i januar. Inne i servicesenteret har en gjeng karer allerede samlet seg rundt kaffebordet ved resepsjonen og kjøkkenøya. Helge Osmundsen trekker ut en stol og ønsker oss velkommen. Én av de beste plassene ved vinduet står likevel tom. Den er tydeligvis ikke ledig.
På vei inn møter vi Jon Holmen, pensjonert lege og primus motor for snekkervirksomheten. Han er på vei til hobbyverkstedet for å beise noen stoler beboerne har laget. Det er mye som foregår her, også på en helt vanlig formiddag.
Helge har rundet sytti og flyttet inn i en av leilighetene i tunhusene i mai i fjor. Bak seg har han et langt yrkesliv som selvstendig næringsdrivende og leverandør til oljeindustrien. Den store lidenskapen har vært travhester. Nå er han alene og glad for at veien førte ham til Randesund Hageby.
Lav terskel
Servicevert Christine Kohl-Larsen stikker innom bordet, sørger for kaffe og får siste nytt. Karene møtes gjerne her rundt ti om morgenen. Praten går om det meste, og denne uka er det blant annet fellesmiddag på programmet. I tillegg byr aktivitetsplanen på gruppetrening, strikkegruppe, mannskveld, turer, hobbyer og kulturkvelder.
Helge har rundet sytti og flyttet inn i en av leilighetene i tunhusene i mai i fjor. Bak seg har han et langt yrkesliv som selvstendig næringsdrivende og leverandør til oljeindustrien. Den store lidenskapen har vært travhester. Nå er han alene og glad for at veien førte ham til Randesund Hageby.
Lav terskel
Servicevert Christine Kohl-Larsen stikker innom bordet, sørger for kaffe og får siste nytt. Karene møtes gjerne her rundt ti om morgenen. Praten går om det meste, og denne uka er det blant annet fellesmiddag på programmet. I tillegg byr aktivitetsplanen på gruppetrening, strikkegruppe, mannskveld, turer, hobbyer og kulturkvelder.
Et par nyinnflyttede kommer inn og blir raskt introdusert for gjengen. Her er terskelen lav for å slå seg ned. Rundt bordet handler samtalene heller ikke bare om hverdagslige ting. Gudmund forteller blant annet om sine egne minner fra 8. mai 1945, da han som seksåring opplevde frigjøringsdagen i Hauge i Dalane. De andre lytter.
Bestekamerater på kort tid
Så dukker Kjell Ivar Andersen opp – Kjell blant venner. Han går rett bort til den tomme stolen ved siden av Helge. Dermed skjønner vi hvorfor ingen andre satte seg der.
Kjell og Helge har bare kjent hverandre noen måneder, men er allerede blitt bestekamerater. Vennskapet merkes i de små kommentarene, ertingen og glimtet i øyet. De spiser gjerne middag sammen et par–tre ganger i uka, og ofte blir også andre beboere invitert med.
Begge trekker frem miljøet i Randesund Hageby og Christine som viktige grunner til at de trives så godt. Her finnes møteplassene og aktivitetene, men først og fremst menneskene å dele dem med.
Og når middagene er over, er det én aktivitet Kjell og Helge helst holder for seg selv: Rummikub. Hvem som er best, er de naturligvis ikke enige om.
Et par nyinnflyttede kommer inn og blir raskt introdusert for gjengen. Her er terskelen lav for å slå seg ned. Rundt bordet handler samtalene heller ikke bare om hverdagslige ting. Gudmund forteller blant annet om sine egne minner fra 8. mai 1945, da han som seksåring opplevde frigjøringsdagen i Hauge i Dalane. De andre lytter.
Bestekamerater på kort tid
Så dukker Kjell Ivar Andersen opp – Kjell blant venner. Han går rett bort til den tomme stolen ved siden av Helge. Dermed skjønner vi hvorfor ingen andre satte seg der.
Kjell og Helge har bare kjent hverandre noen måneder, men er allerede blitt bestekamerater. Vennskapet merkes i de små kommentarene, ertingen og glimtet i øyet. De spiser gjerne middag sammen et par–tre ganger i uka, og ofte blir også andre beboere invitert med.
Begge trekker frem miljøet i Randesund Hageby og Christine som viktige grunner til at de trives så godt. Her finnes møteplassene og aktivitetene, men først og fremst menneskene å dele dem med.
Og når middagene er over, er det én aktivitet Kjell og Helge helst holder for seg selv: Rummikub. Hvem som er best, er de naturligvis ikke enige om.
Fritt valg
Hver uke fylles servicesenteret med kurs, aktiviteter og sosiale møteplasser. Her kan beboerne bli med på alt fra shuffleboard, kulturkvelder, strikkekafé og lesesirkel til hagegrupper, datakurs, mannsgrupper, fellesmåltider og konserter.
Det er ingen forventning om at alle skal delta på alt. Poenget er at mulighetene finnes. Man kan være sosial når man ønsker det, og være alene når man vil det. Vi skal bidra til trygghet, trivsel og lav terskel for å bli kjent, sier Christine.
Hun forteller at mange er spente før de flytter inn.
Det er naturlig. Men etter å ha jobbet her i nesten ti år har jeg ikke opplevd at noen har angret. Snarere tvert imot, smiler hun.
Det er betryggende for Ivar. Sammen har de tatt turen inn i treningssalen der Christine holder gruppetrening fire ganger i uken. I tillegg har de et velutstyrt treningsrom med apparater og vekter.
Jeg går egentlig på treningssenter, men det trenger jeg kanskje ikke lenger når jeg flytter hit? Ler han.
Her har vi det meste ja! smiler Christine.