Klar for et nytt kapittel
Snart bytter Ivar Lund (79) ut eneboligen med leilighet i Randesund Hageby.
Ivar Lund har god plass hjemme i eneboligen på Tømmerstø. For god plass, har han funnet ut. Dessuten krever huset fra slutten av syttitallet mye vedlikehold. De tre voksne barna har flyttet ut for lengst, og enkemannen har bodd alene lenge.
– Jeg har trivdes veldig godt her i godt over førti år, men det er mye å holde i orden. Det skal bli godt å få en enklere hverdag, sier Ivar.
I juni flytter han inn i en helt ny leilighet i Randesund Hageby. Han har brukt tid på å lande i beslutningen.
– Jeg angrer egentlig bare på at jeg ikke flyttet før. Det er best å gjøre det når man har pågangsmot og energi, sier Ivar, som fyller åtti neste år.
En overgang
Veggene i eneboligen er fulle av minner, på gulv og bord står flyttekasser. Ivar har brukt flytteprosessen til å rydde skikkelig opp. Han har startet tidlig, sortert bort det han ikke lenger trenger, og bestemt seg for bare å ta med det som faktisk skal få plass i den nye hverdagen
– Jeg rydder litt i hodet også når jeg holder på her. Men det er kanskje sunt. Jeg gleder meg veldig til å flytte, sier han med et smil.
Han har bodd over førti år i samme nabolag. At det blir en overgang å flytte, er han forberedt på.
– Jeg kommer til å holde kontakten med vennene fra nabolaget. Og noen av dem skal faktisk også flytte til Randesund Hageby, forteller han.
– Alt jeg trenger
En kort kjøretur unna ligger Randesund Hageby. På befaring i den nye leiligheten planlegger han hvor pianoet, møblene og tv-en skal stå.
– Her får jeg alt jeg trenger, og samtidig slipper jeg mye av ansvaret og vedlikeholdet som følger med en enebolig, sier Ivar.
Her blir Ivar tatt imot av servicevert Christine Kohl-Larsen, som nettopp er tilbake fra en skogstur med en sprek gjeng beboere som forbereder seg til Sommerløpet.
– Jeg er her for å gjøre hverdagen litt enklere og tryggere for de som bor her. Det kan handle om å gi praktisk informasjon, holde aktiviteter eller å skape møteplasser, sier hun.
Det gode fellsskap
I peisestua slår Ivar seg ned med en gruppe beboere som drikker kaffe.
– Det er positivt å se at folk bruker møteplassene. Man skjønner at man ikke bare flytter inn i en leilighet, men i et levende bomiljø, sier han.
– Nå skal det bli godt å komme på plass her snart. Jeg tror dette blir veldig bra.
Fritt valg
Hver uke fylles servicesenteret med kurs, aktiviteter og sosiale møteplasser. Her kan beboerne bli med på alt fra shuffleboard, kulturkvelder, strikkekafé og lesesirkel til hagegrupper, datakurs, mannsgrupper, fellesmåltider og konserter.
– Det er ingen forventning om at alle skal delta på alt. Poenget er at mulighetene finnes. Man kan være sosial når man ønsker det, og være alene når man vil det. Vi skal bidra til trygghet, trivsel og lav terskel for å bli kjent, sier Christine.
Hun forteller at mange er spente før de flytter inn.
– Det er naturlig. Men etter å ha jobbet her i nesten ti år har jeg ikke opplevd at noen har angret. Snarere tvert imot, smiler hun.
Det er betryggende for Ivar. Sammen har de tatt turen inn i treningssalen der Christine holder gruppetrening fire ganger i uken. I tillegg har de et velutstyrt treningsrom med apparater og vekter.
– Jeg går egentlig på treningssenter, men det trenger jeg kanskje ikke lenger når jeg flytter hit? Ler han.
– Her har vi det meste ja! smiler Christine.
- Her blir vi ordentlig kjent med hverandre
I Randesund Hageby finnes det mange måter å bli kjent på. Noen møtes over kaffe og vafler, andre finner fellesskapet med verktøy i hånda.
I verkstedet samles en liten gjeng beboere jevnlig for å sage, skru, slipe og fikse små og store ting. Her handler det ikke bare om det som lages, men minst like mye om praten, latteren og samholdet som oppstår underveis.
– Det gikk ikke mange dager etter at jeg flyttet inn før jeg fikk invitasjon til å bli med hit, forteller Roald Kvarsten.
En overgang
Veggene i eneboligen er fulle av minner, på gulv og bord står flyttekasser. Ivar har brukt flytteprosessen til å rydde skikkelig opp. Han har startet tidlig, sortert bort det han ikke lenger trenger, og bestemt seg for bare å ta med det som faktisk skal få plass i den nye hverdagen
– Jeg rydder litt i hodet også når jeg holder på her. Men det er kanskje sunt. Jeg gleder meg veldig til å flytte, sier han med et smil.
Han har bodd over førti år i samme nabolag. At det blir en overgang å flytte, er han forberedt på.
– Jeg kommer til å holde kontakten med vennene fra nabolaget. Og noen av dem skal faktisk også flytte til Randesund Hageby, forteller han.
– Alt jeg trenger
En kort kjøretur unna ligger Randesund Hageby. På befaring i den nye leiligheten planlegger han hvor pianoet, møblene og tv-en skal stå.
– Her får jeg alt jeg trenger, og samtidig slipper jeg mye av ansvaret og vedlikeholdet som følger med en enebolig, sier Ivar.
Her blir Ivar tatt imot av servicevert Christine Kohl-Larsen, som nettopp er tilbake fra en skogstur med en sprek gjeng beboere som forbereder seg til Sommerløpet.
– Jeg er her for å gjøre hverdagen litt enklere og tryggere for de som bor her. Det kan handle om å gi praktisk informasjon, holde aktiviteter eller å skape møteplasser, sier hun.
Det gode fellsskap
I peisestua slår Ivar seg ned med en gruppe beboere som drikker kaffe.
– Det er positivt å se at folk bruker møteplassene. Man skjønner at man ikke bare flytter inn i en leilighet, men i et levende bomiljø, sier han.
– Nå skal det bli godt å komme på plass her snart. Jeg tror dette blir veldig bra.
Fritt valg
Hver uke fylles servicesenteret med kurs, aktiviteter og sosiale møteplasser. Her kan beboerne bli med på alt fra shuffleboard, kulturkvelder, strikkekafé og lesesirkel til hagegrupper, datakurs, mannsgrupper, fellesmåltider og konserter.
– Det er ingen forventning om at alle skal delta på alt. Poenget er at mulighetene finnes. Man kan være sosial når man ønsker det, og være alene når man vil det. Vi skal bidra til trygghet, trivsel og lav terskel for å bli kjent, sier Christine.
Hun forteller at mange er spente før de flytter inn.
– Det er naturlig. Men etter å ha jobbet her i nesten ti år har jeg ikke opplevd at noen har angret. Snarere tvert imot, smiler hun.
Det er betryggende for Ivar. Sammen har de tatt turen inn i treningssalen der Christine holder gruppetrening fire ganger i uken. I tillegg har de et velutstyrt treningsrom med apparater og vekter.
– Jeg går egentlig på treningssenter, men det trenger jeg kanskje ikke lenger når jeg flytter hit? Ler han.
– Her har vi det meste ja! smiler Christine.
Klar for et nytt kapittel
Snart bytter Ivar Lund (79) ut eneboligen med leilighet i Randesund Hageby.
Ivar Lund har god plass hjemme i eneboligen på Tømmerstø. For god plass, har han funnet ut. Dessuten krever huset fra slutten av syttitallet mye vedlikehold. De tre voksne barna har flyttet ut for lengst, og enkemannen har bodd alene lenge.
– Jeg har trivdes veldig godt her i godt over førti år, men det er mye å holde i orden. Det skal bli godt å få en enklere hverdag, sier Ivar.
I juni flytter han inn i en helt ny leilighet i Randesund Hageby. Han har brukt tid på å lande i beslutningen.
– Jeg angrer egentlig bare på at jeg ikke flyttet før. Det er best å gjøre det når man har pågangsmot og energi, sier Ivar, som fyller åtti neste år.
En overgang
Veggene i eneboligen er fulle av minner, på gulv og bord står flyttekasser. Ivar har brukt flytteprosessen til å rydde skikkelig opp. Han har startet tidlig, sortert bort det han ikke lenger trenger, og bestemt seg for bare å ta med det som faktisk skal få plass i den nye hverdagen
– Jeg rydder litt i hodet også når jeg holder på her. Men det er kanskje sunt. Jeg gleder meg veldig til å flytte, sier han med et smil.
Han har bodd over førti år i samme nabolag. At det blir en overgang å flytte, er han forberedt på.
– Jeg kommer til å holde kontakten med vennene fra nabolaget. Og noen av dem skal faktisk også flytte til Randesund Hageby, forteller han.
– Alt jeg trenger
En kort kjøretur unna ligger Randesund Hageby. På befaring i den nye leiligheten planlegger han hvor pianoet, møblene og tv-en skal stå.
– Her får jeg alt jeg trenger, og samtidig slipper jeg mye av ansvaret og vedlikeholdet som følger med en enebolig, sier Ivar.
Her blir Ivar tatt imot av servicevert Christine Kohl-Larsen, som nettopp er tilbake fra en skogstur med en sprek gjeng beboere som forbereder seg til Sommerløpet.
– Jeg er her for å gjøre hverdagen litt enklere og tryggere for de som bor her. Det kan handle om å gi praktisk informasjon, holde aktiviteter eller å skape møteplasser, sier hun.
Det gode fellsskap
I peisestua slår Ivar seg ned med en gruppe beboere som drikker kaffe.
– Det er positivt å se at folk bruker møteplassene. Man skjønner at man ikke bare flytter inn i en leilighet, men i et levende bomiljø, sier han.
– Nå skal det bli godt å komme på plass her snart. Jeg tror dette blir veldig bra.
Fritt valg
Hver uke fylles servicesenteret med kurs, aktiviteter og sosiale møteplasser. Her kan beboerne bli med på alt fra shuffleboard, kulturkvelder, strikkekafé og lesesirkel til hagegrupper, datakurs, mannsgrupper, fellesmåltider og konserter.
– Det er ingen forventning om at alle skal delta på alt. Poenget er at mulighetene finnes. Man kan være sosial når man ønsker det, og være alene når man vil det. Vi skal bidra til trygghet, trivsel og lav terskel for å bli kjent, sier Christine.
Hun forteller at mange er spente før de flytter inn.
– Det er naturlig. Men etter å ha jobbet her i nesten ti år har jeg ikke opplevd at noen har angret. Snarere tvert imot, smiler hun.
Det er betryggende for Ivar. Sammen har de tatt turen inn i treningssalen der Christine holder gruppetrening fire ganger i uken. I tillegg har de et velutstyrt treningsrom med apparater og vekter.
– Jeg går egentlig på treningssenter, men det trenger jeg kanskje ikke lenger når jeg flytter hit? Ler han.
– Her har vi det meste ja! smiler Christine.